lørdag 14. november 2015

Et nytt syn



Å skifte briller kan være krevende.

Det skal ikke store justeringen i glassets styrke før du møter noen utfordringer, for eksempel i forhold til hva slags vinkel man holder boka eller avisa. Man får, på sett og vis, «et nytt syn».

Også i andre situasjoner av livet kan det være behov for å endre litt på synsvinkelen, eller rett og slett få et nytt syn.
Det kan gjelde i saker og det kan gjelde i forhold til mennesker.
I den kjente julesangen «O, helga natt» er dette skildret slik: «Ut i din slav du ser en älskad broder, och se, din ovän skall bli dig kär».
Det skjer når man ser Frelseren på korset.
Det endrer perspektivet. Det gir et nytt syn.
Man kan ha et svakt eller feil syn uten å være klar over det.
En menighet som ikke innså sin egen fattigdom, fikk dette rådet: «Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper (…) av meg salve til å smøre på øynene dine, så du kan se» (Åp 3, 18).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

torsdag 12. november 2015

Guds bok?



En liten gutt som løpende til moren sin med en bok han hadde funnet. Det var en bibel.

– Hva slags bok er dette, mamma? spurte han.
– Vær forsiktig med den, det er Guds bok, sa moren.
–Kanskje vi skal levere den tilbake til ham; vi bruker den jo aldr, sa gutten.

Det finnes en bibel i svært mange hjem.
En gang var det en bibel i de fleste hjem. Men ofte sto den bare til pynt til hylla, eller den var lagt vekk.

Den amerikanske predikanten Spurgeon skal ha sagt: «Støv på din bibel er rust på din sjel».
Bibelen er en viktig kilde til mye kulturell kunnskap og forståelse.
Komikeren Rolv Wesenlund sa en gang at den som ikke kjenner Bibelen, kan ikke løse en kryssordoppgave.
Men den viktigste kunnskapen i Guds bok er det den forteller om hvem Gud er og hvem Jesus var og hva han gjorde.
Derfor er ikke Guds bok noe man skal være forsiktig med, men en kilde til kunnskap og velsignelse.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

mandag 9. november 2015

Fisk



Det fortelles at når de første kristne møttes, brukte de fisken som et hemmelig tegn seg imellom.



Dersom to ukjente møttes og den ene tegnet en fisk i sanden, betydde det at man trodde på Jesus.
Bokstavene i det greske ordet «Ichthys» var nemlig en forkortelse for «Jesus Kristus, Guds sønn, frelser» på det samme språket.
Ordet «fisk» kan gi oss mange bibelske assosiasjoner.
To ganger leser vi i evangeliene at Jesus mettet store menneskemengder med litt brød og fisk.
Peters store fiskefangst i Lukas-evangeliet er en annen «fiskehistorie».
En av gangene Jesus møtte disiplene igjen etter oppstandelsen, var fiskefangst det som gjorde at de kjente ham igjen (Joh 21).
Flere av Jesu disipler var fiskere av fag og yrke.
Men han ga dem en ny utfordring: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere» (Matt 4, 19)!
Den utfordringen står ved lag: Å fiske mennesker for himmelen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

fredag 6. november 2015

Skrøpelig bro?



I actionfilmer ser man iblant at helten, enten alene eller sammen med heltinnen, skal passere en dyp kløft, og den eneste veien over er en dårlig og skranglete hengebro.

Har du sett noen Indiana Jones-filmer, vet du hva det er snakk om.
Så kommer gjerne skurken og prøver å kutte bardunene som holder broen fast – mens helten er midt på.
Å passere en bro er alltid en form for trosprosjekt.
Det er nok av fortellinger om selv solide broer som har rast sammen eller på andre måter blitt ødelagt.
Og likevel er vi avhengig av dem.
Martin Luther King skrev en bok som på norsk fikk tittelen «Broen heter kjærlighet».
Det kan også fortone seg som en skrøpelig bro. Man vil helst ha noe å holde seg i på hver side av bredden.
Ordet «bro» står ikke i Bibelen, men ordet «vei» står mange ganger.
Men det er mange situasjoner i livet der broen er en del av veien.
Jesus er både veien og broen.
Tro på ham.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

onsdag 4. november 2015

«Vanskelige» bibelord



I samtaler mellom kristne og folk som ikke tror på Gud, kan emnet «vanskelige» bibelord eller vanskelige begreper dukke opp.


Det kan handle om frelse eller fortapelse, eller de mer banale problemstillingene: Hvor kom Kains kone fra?
Kjernen i det bibelske budskapet er imidlertid ikke «vanskelig»; den er meget enkel.
Det handler om at Gud sendte sin sønn til verden for at alle mennesker skulle kunne bli frelst.
Hvorfor Gud måtte sende Jesus for å frelse oss, er også til å forstå:
Menneskenes synd hadde skapt avstand mellom Gud og oss.
Jesus kom for å lage en bro, slik at vi kunne bli frelst.
Det «vanskeligste» ved det å bli frelst, er kanskje å måtte innrømme at man trenger å bli frelst.
Vi vil jo helst klare oss selv.
Forfatteren Mark Twain sa det slik: «Jeg har ikke store problemer med de bibelordene jeg ikke forstår, men med dem jeg faktisk forstår!»
De som utfordrer meg til å tro.

Publisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

mandag 2. november 2015

«Melk og brød»



Det er antakelig den mest brukte handlelista i dagligvarebutikken: To melk og et brød.

Både melk og brød er basismatvarene framfor noen for de aller fleste av oss.
Melk er noe vi er avhengig av alt fra fødselen.
Å lete etter kilden for melk – mors bryst – er en grunnrefleks hos alle levende skapninger. Senere trenger man mer solid kost. Paulus bruker dette som et bilde i sitt første brev til menigheten i Korint: «Melk ga jeg dere, ikke fast føde, for det tålte dere ikke» (3,3).

At det nye livet tar til seg mer solid mat, forteller om modning, vekst og utvikling.
Slik føde er også en forutsetning for at veksten skal fortsette.
Man kan nok overleve på melk, men vi er ment for å ta til oss mer enn det.
Det betyr ikke at melken blir overflødig noen gang. Men den vil alltid være en del av et variert kosthold.
Melk, brød og fast føde.
Kanskje kan det oversettes med bibel, bønn og felleskap.

Publisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

onsdag 7. oktober 2015

På vårt eget språk



Bibelen er den mest oversatte tekst i verden.

Hele Bibelen er oversatt til mer enn 500 språk, mens deler av den er oversatt til 2 650 språk.
Men det er 7100 språk i verden, så det er ennå langt fram til at pinsedagens visjon blir en realitet: «… vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål» (Apg 2, 11).
Hvert år brukes såmannssøndagen til å snakke om spredningen av Guds ord.
Det er et såmannsarbeid som gjøres på mange måter og gjennom hele året.
Sitere Bibelen, dele ut bibler, nytestamenter eller evangelier, støtte det arbeidet som gjøres for å oversette Bibelen til enda flere språk.
Første gang deler av Bibelen ble oversatt til et nordisk språk, var på 1200-tallet.
Senere er det kommet mange nye utgaver på norsk.
Men det er fortsatt mange språk som ennå venter på sin bibel, og mange folk som venter på å kunne høre noen «tale om Guds storverk» på sitt eget språk.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK