Ingen hemmelighet...

Stuart Hamblen het en kjent, amerikansk plateprater.

Han hadde et stort alkoholproblem, men i et av Billy Grahams møter ble han frelst, og klarte å slutte å drikke.
Da han nektet å ha alkoholreklame i sitt radioprogram, fikk han sparken.
En av vennene hans, skuespilleren John Wayne, kunne ikke forstå at Hamblen hadde klart å slutte å drikke – «du som likte så godt en dram», som han sa.
«Det er ingen hemmelighet hva Gud formår,» svarte den andre.
John Wayne ble litt paff over det frimodige svaret. «Den likte jeg; det kunne bli en sang,» sa han litt brydd.

Det ble det også.
Og et vitnesbyrd.
Artister som Jim Reeves og Elvis Presley har sunget dette vitnesbyrdet på plate, sammen med mange andre.
Det er et vitnesbyrd man kjenner seg igjen i.
Hamlen kunne si som Paulus: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk» (Fil 4, 13).
Ikke av egen styrke, men den som bare Jesus kan gi.
Ingen hemmelighet.

Publisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

«Bare én bok»

En kjent forfatter lå for døden.
De som sto rundt ham, hørte at han flere ganger spurte etter «boken».

Dette gjentok han flere ganger. Til slutt spurte hvilken bok han mente.
–Det er bare en bok nå, svarte han.
Den kalles «bøkenes bok» og selges i tusenvis av eksemplarer hvert år.
Den gis som gave til både konfirmanter og brudepar.
Mennesker over hele verden leser i den hver dag og finner trøst, oppmuntring, lærdom og velsignelse.

Det gis ut mange bøker hvert år.
Allerede Forkynneren i Det gamle testamente sa med en viss oppgitthet: «Det er ingen ende på de bøker som skrives» (12, 12).
Alle er ikke like viktige eller like gode.
Mange er nokså likegyldige.
Men det finnes bøker som har endret verdenshistorien.
Og det finnes framfor alt én bok som har endret menneskers liv: Bibelen.
Den boka blir menneskeheten aldri ferdig med.
«Det er bare en bok nå», sa den døende forfatteren.


Publisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

«I morgen»

En kjøpmann hang opp et skilt: «Gratis melk i morgen».

Neste dag var det lang kø av folk som ville ha gratis melk, men kjøpmannen pekte på skiltet.
Der sto det fremdeles «i morgen».
De som følte seg lurt, kunne vel ha grunn til det.
Samtidig er det mange situasjoner i livet der en litt uforpliktende henvisning til «i morgen», blir det samme som dagen som aldri kom.
Det man skulle begynt med «i morgen» ble aldri gjort, for «i morgen» var aldri der.
Jakob Sande har i et kjent dikt skildret dette med å skyve beslutninger og handlinger foran seg: «I morgon skal eg byrja på eit nytt og betre liv – trur eg», legger han til.
Det er mange som har tenkt at «i morgen» skal de søke Gud, snakke med en prest eller kanskje tilmed omvende seg.
Bibelen advarer mot slike skippertakaktige løfter.
I Hebreerbrevet 4,7 heter det derfor: «I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde».

Publisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

«Gå meg ei forbi»

En kjent fortelling fra evangeliene er om den blinde Bartimeus som satt ved veien utenfor Jeriko og tigget.

Da han hørte at Jesus fra Nasaret gikk forbi, ropte han på ham og ba ham vise barmhjertighet.
Folk ba ham slutte å rope, men han bare fortsatte.
«Da stanset Jesus», skriver evangelisten (Mark 10, 49).

Trolig er det denne fortellingen som inspirerte Fanny Crosby til å skrive sangen «Gå meg ei forbi, å Jesus».
Det er en bønn om å bli sett og om å bli hørt.
Men det er også en bønn om oppmerksomhet utover det å bli bare sett.
Det er en bønn om å være gjenstand for nåde og barmhjertighet.
Det er en bønn om å bli tatt på alvor.

Og Jesus tok Bartimeus på alvor.
Det viser spørsmålet han stilte: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»

Et konkret spørsmål som fikk et konkret svar.
Når noen roper på Jesus, stanser han.
Når noen ber, svarer han.
Han går ikke bare forbi.

Publisert som «Dagens andakt» på kpk.no

«Kom og se!»

Det Norske Misjonsselskap ga i mange år ut et barneblad som het «Kom og se!»

Godt voksne mennesker husker det som et blad med fortellinger, konkurranser, betraktninger og mye annet.
En kjent lyriker som Åse Marie Nesse hadde sitt første dikt på trykk i dette bladet.

Navnet på bladet er et bibelsk sitat.
Fem ganger i evangeliene kan vi finne det; fire av henvisningene står hos Johannes. «Vi har møtt Messias», kunne en si til en annen.
«Hvor da?»
«Kom og se!»
«Hvor bor du, Jesus?»
«Kom og se!»
Eller: «Kom og se en som har fortalt meg alt om meg selv!»

Den beste måten å gjøre noen kjent med Jesus, er å la dem få se ham.
La dem få se ham gjennom Guds ord, se ham i bønnen, se ham på korset.
Eller la dem se ham gjennom fellesskapet med andre troende, og ved å gjøre det som er Guds vilje.
Eller se ham som den oppståtte: «Kom og se stedet der han lå», sa engelen til kvinnene ved graven.

Publsiert som «Dagens andakt» på kpk.no

Peters konfirmasjon

Den kalles iblant «Peters konfirmasjon», samtalen han og Jesus hadde på stranden etter oppstandelsen.

Jesus hadde bedt disiplene kaste garnet på en bestemt måte etter en resultatløs natt på sjøen, og da fikk de garnet fullt.
Da kjente disiplene Jesus igjen.

Etter at de hadde spist, stilte Jesus Peter det samme spørsmålet tre ganger: «Elsker du meg mer enn disse?»

«Er du glad i meg?» er et spørsmål vi helst forbinder med små barn eller med noen som er usikre på sitt parforhold.
Men Jesus hadde grunn til å spørre. Ikke for sin egen del, men for Peters.
Den tredoble fornektelsen i yppersteprestens gård må ha naget ham, på samme måte som våre nederlag kan nage oss.

At Jesus elsker oss, behøver vi aldri å lure på.
Men det er der fristeren setter støtet inn.
Da er det både godt og nødvendig for oss selv å kunne bekrefte at også vi elsker ham.
Det er det «konfirmasjon» betyr: Å bekrefte.

Publisert som «Dagens andakt» på kpk.no

I ett stykke

Soldatene som hadde vakt ved Jesu kors skulle dele eiendelene hans mellom seg.

Men når de kom til kappen hans, fikk de et problem. Den var vevd i ett stykke. Skulle de dele den, måtte de også ødelegge den. Derfor trakk de i stedet lodd om den.

Fortellingen om Jesu kappe er en detalj i langfredagsfortellingen. Men den ga ideen til en kjent roman og senere Oscar-belønnet film. Filmen heter «The Robe», og det var Richard Burton som fikk Oscar for hovedrollen i den. Han spilte soldaten som vant Jesu kappe. På norsk heter boka «…men jeg så ham dø».

At Jesu kappe var vevd i ett stykke, kan også være et symbol på den kristne kirke og det kristne fellesskapet. Det finnes mange kirkesamfunn og enda flere kirkebygg, men Jesu Kristi kirke er «vevd i ett stykke». Vil man dele opp den, ødelegger man den. Paulus er inne på det samme når han skriver om mange lemmer, men ett legeme. Vi hører sammen.

Publisert som «Dagens andakt» på kpk