«Hvor ofte skal Gud takkes?» spør Henrik Wergeland i et av sine dikt.
Han svarer med å ramse opp en lang rekke situasjoner og fenomener som man kan møte – som disse: «Så mange ganger som der er mygg/om sommerkvelden på flodens rygg» eller «som der er bølgende gress på marken/som der var levende dyr i arken» før konklusjonen kommer: «Så mange ganger, og flere med/skal Gud lovprises i evighet».
Også i salmeskatten finner vi noe av den samme tanken. «Takk Gud, for vakre morgenstunder» er en slik tekst, «Takk min Gud, for alt som hendte» er en annen slik «takkesalme».
Den siste ender med et «takk for alt, i evighet», mens den første munner ut i dette: «Takk Gud, jeg vil den takk frembære at jeg takke kan».
Apostelen Paulus formante de kristne i Tessaloniki at de skulle takke Gud «under alle forhold» (1 Tess 5,18).
Det kan virke krevende, og noen ganger takker vi kanskje på ren trass?
Publisert som «Dagens andakt» på KPK.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar