«Korset forstår jeg»

Frelsesarmeen emblem er et nokså sammensatt kunstverk med mye symbolikk i seg.

Her finner man både livets krone og ordets sverd.
Man finner bokstaven «F» og man finner et kors.
Jeg skulle forklare all denne symbolikken for en som ikke var fortrolig med den, og det ble kanskje litt mye informasjon på en gang.
- Men korset forstår jeg, sa vedkommende.
Korset har til alle tider vært et symbol til både trøst og forargelse.
Det var et skrekkens redskap, men i den kristne kirke symboliserer det frelse og nåde.
Der ligger både trøsten og forargelsen.
Å ha et forhold til korset, er å ha et forhold til Jesus.
En frelsesoffiser lå for døden.
Mesteparten av tiden lå han i koma, men i et av de våkne øyeblikkene utbrøt han: «Korset lyser!»
Dette fikk en annen frelsesoffiser til å skrive sangen «Korset lyser hele veien».
Som Paulus skrev: Ordet om korset er Guds kraft for den som blir frelst.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Sjefens beslutning

«Søndag stengt – det har sjefen bestemt!»

Slik sto å lese på en plakat utenfor Fretex-utsalget i Lyngdal.
Med et glimt i øyet peker man på at dette med en dag som er annerledes enn andre dager, er både en del av skaperordningen og et godt folkehelsetiltak.
Karsten Isachsen skrev en gang på 1970-tallet at nordmenn ikke lenger helligholder hviledagen; de hvileholder helligdagen. I vår tid gjør man ikke noen av delene.
Det skal finnes forskning som viser at arbeid og hvile i forholdet 6:1 er gunstig også rent helsemessig for ellers friske mennesker.
Stresslidelser og for tidlig død er et kjent fenomen blant folk som lever i et veldig høyt tempo over lang tid og ikke unner seg selv ro og avkobling.
Når «sjefen» bestemte at det skulle være en dag som er annerledes enn andre dager, var det ikke bare for at kroppen skulle få hvile, men også for at sinnet, tanken og sjelen skulle få sitt.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Signaturen

I vinduet til en forretning som selger bibler, så jeg et eksemplar som var utstilt, og med en plakat: «Signed copy».

Et signert eksemplar av Bibelen?
Hvem hadde skrevet den signaturen?
Signerte bøker er jo vanligvis signert av den som har skrevet den?
Hvordan hadde man fått til det i dette tilfellet?
De av oss som oppfatter Bibelen som Guds ord, er overbevist om at den er inspirert av Gud ved Den Hellige Ånd, og at det er den inspirasjonen som også er Bibelens signatur.
Både Jesus og apostlene henviste mange ganger til det som var skrevet ned, både i den gamle pakts bøker og i de apostoliske brevene.
Paulus omtaler de kristne i Korint som «brev» som er sendt til verden.
I Hebreerbrevet kalles troen et pant, og en signatur vil kunne fungere som et slikt pant.
En bibel med en hilsen har mange av oss fått, men den viktigste signaturen er likevel den som er skrevet inn i de kristnes hjerter.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Et sted for alt

Søndag 30. oktober 1960 sto sangeren Elvis Presley i studio og spilte inn en sang som det var meningen skulle være med på hans første gospelplate.

Sangen het «Crying in the chapel».
Den ble ikke med på platen som planlagt, og ble først gitt ut fem år senere. Da ble den Elvis’ første – og siste – singelsuksess på flere år.
Sangen handler om å kunne komme til Guds hus med alle sine følelser og tanker og der kunne gråte både av glede og sorg.
I det siste verset heter det: «Ta byrdene med deg til Guds hus, knel der i bønn. Da blir byrdene lettere og du vil finne veien».
Enten vi snakker om kirkerommet, det private lønnkammeret, bønnens rom eller sjelesorgens rom: Det er rom der man kan ta med seg alt og enten få styrke til å bære det videre, eller rett og slett legge det fra seg.
Jesus sa: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» (Matt 11, 28).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Vasse eller svømme?

Det er to måter å innlede et bad i ei elv på:

Enten stuper man rett ut et sted hvor det er dypt, eller man vasser fra kanten og utover mot stadig dypere vann.
Etter hvert kommer man så langt ut at man må svømme.
Profeten Esekiel hadde et syn som handlet om dette (kapittel 47, versene 1 til 5).

Først nådde vannet ham til anklene, så til hoftene og til slutt: «Nå var det en elv som jeg ikke kunne vade over, for vannet hadde steget til en elv der man måtte svømme; den lot seg ikke vade» (vers 5).
Profetens visjon er et godt bilde på en troens vandring mange av oss har gjort.
Fra en forsiktig, kanskje engstelig begynnelse, vokste motet mer og mer, og til slutt våget man å gi seg over til «elementene» - til troens og bønnens bærekraft.
Man erfarte at – jo, det bærer! Man flyter!
Det er ikke lenger snakk om å vasse, men om å svømme i velsignelsens hav.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Energi på avveier

De fleste av oss har opplevd kortslutninger i lamper eller andre elektriske apparater.

Ofte viser den som en gnist, og så blir det mørkt.
Enkelt forklart skjer en kortslutning når det oppstår en kontakt mellom to strømførende ledninger som ikke skal være der. Dermed kommer den elektriske kraften på avveier.
Når det brukes tid på unyttige aktiviteter eller debatter, er det også en form for kortslutning. Det fører til at kraft og energi kommer på avveier.
Et øyeblikks gnist kan nok oppstå, men så er det dødt.
Paulus skrev til de kristne i Korint: «For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet» (1 Kor 2,2).
Ikke spissfindigheter, ikke ordkunst, men kjernen i evangeliet.
Da William Booth ble spurt om hva som var det viktigste i hans forkynnelse, svarte han bare dette: «Det blødende Guds Lam».
Ikke mer og ikke mindre.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

En brutt lås

I klassikeren «Jungelboka» leser vi om den svarte panteren Baghera som hadde vært fange i et bur.

En dag klarte han å ødelegge låsen som holdt buret stengt, og fra da av var ordene «den brutte lås som satte meg i frihet» den største verdi han kjente.
Bibelen har mange bilder på det å bli satt fri.
Salmisten sier om Gud: «Han berger deg fra fuglefangerens snare» (Salme 91, 3) – et bilde vi kjenner fra sangen «Snaren er sønder».
Paulus skrev til de kristne i Galatia: «Til frihet har Kristus frigjort oss» (5, 1).
Da panteren Baghera klarte å knuse låsen, lå styrken til dette hos ham selv.
Han gjorde et valg, brukte de kreftene han hadde til å slå mot låsen, og den gikk i stykker.
Å bli en kristen handler også om å ville noe.
Jesus har lagt alt til rette.
Tar man imot ham, så blir man samtidig fri.
Denne friheten beskriver Paulus slik: «… men tjen hverandre i kjærlighet» (Gal 5, 23).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK