En prest ble engang spurt om han trodde han noen gang hadde skuffet Gud.
Det måtte presten medgi at han var nokså sikker på at han hadde gjort.
– Nei, svarte den andre. – Du kan ikke skuffe Gud, for han kjenner deg fullt ut!
Svaret er interessant, men også krevende, sett fra
et sjelesørgerisk perspektiv.
Dette med å «kjenne hverandre fullt ut» kan det sies mye om, enten man er og har en ektefelle, eller det er snakk om forholdet mellom barn og foreldre.
Guds kjennskap til den enkelte av oss befinner seg uansett i en helt annen liga.
Paulus så fram til den dagen da «jeg skal erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut» (1 Kor 13,12).
Kan vi skuffe Gud?
Jeg tror ikke jeg våger å svare kategorisk på det spørsmålet, men det jeg vet, og som jeg ikke behøver å lure på, er at Gud kjenner meg fullt ut, med feil og nederlag, men også med ønsket om å leve et liv til Guds ære og velbehag.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar