Søvn eller hvile?

Mange av oss har sikkert erfart at man kan sove uten å hvile, og man kan hvile uten å sove.

Den første situasjonen oppleves som krevende, mens den andre kan oppleves positivt. Nei, man sovnet ikke, men det var godt å hvile likevel.

Hviledagen er en del av Guds skaperordning.
I skapelsesberetningen heter det at Gud selv hvilte på den sjuende dagen.
Det har vært forsket på at seks arbeidsdager og én hviledag er en sunn og god rytme for kroppen.
Men det forutsetter at man faktisk hviler.
Både rekreasjon og søvn er gode hvilefaktorer både for kroppen og sinnet.
Jesus trengte begge deler den gangen han var her på jorden.
«Om Frelseren sover i båten iblant, han er dog i båten om bord», heter det i en kjent sang av Nils Frykman.
Bildet av den sovende Jesus hentet han fra fortellingen hos Markus om da Jesus stillet stormen.
Storm – søvn – hvile – «det begynner å ligne et liv», som det heter i en annen sang.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Når Gud virker taus

Ofte deler vi historien opp i perioder som vi definerer fra ett tidspunkt til et annet, men virkeligheten er jo ikke slik.

Overgangen fra én periode til en annen kan være glidende.
Etter at Israels folk hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Egypt, fikk man den såkalte «dommertiden». Fra den perioden hører vi om helter som Samson og Gideon, men oppsummeringen er likevel dyster: «I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv fant for godt» (Dom 21,25).
Etter dommertiden kom kongetiden.
Den begynte slik: «I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få» (1 Sam 3,1).
Det var ikke bare i den gamle pakt de troende kunne få følelsen av at Gud var taus.
Det skjer og har skjedd også med kristne gjennom hele kirkehistorien.
Men om Gud kan være taus, betyr ikke det at han er døv.
Når Gud noen ganger kan virke taus, er det fordi han lytter desto grundigere.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Strategien

Da Jesus ga disiplene det vi gjerne kaller «misjonsbefalingen», ga han dem også en oppskrift på en misjons- eller evangeliseringsstrategi.

Den er aktuell fremdeles. Han sa at de skulle «være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende» (Apg 1,8).
Overført til den virkeligheten vi lever i, kan dette tolkes slik: Begynn først hjemme, så i nabolaget, så i byen man bor i, nabobyen, byer lenger unna, andre land.
De aller første kristne fellesskapene vi leser om i Det nye testamente var det vi i dag ville kalle «husmenigheter». I flere brev henviser Paulus til «menigheten som samles i ditt hus» (Filem 2). Det kunne også være flere husmenigheter i de byene der apostelen skrev brev til de kristne.
Det viser at den strategien Jesus anbefalte, fungerte.
Det gjør den fremdeles. Både i nærmiljøet, i distriktene og globalt.
Det gjør også løftet Jesus ga om å være med «alle dager».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.