Krysse fingre eller folde hender?

Det var oppstått en situasjon som der og da virket nokså dramatisk. Utviklingen kunne gå «alle veier» for å si det slik.

– Da får man bare krysse fingrene, sa en som fikk høre om dette.
– Eller folde hendene, sa en annen.
Den første ble kanskje satt litt ut med det samme.
– Ja, det som er mest naturlig, sa vedkommende.
Det vil ofte være flere uttrykk å velge mellom når man skal beskrive hva som løste det som kunne vært en dramatisk situasjon.
Der en vil si at man hadde englevakt, vil en annen si at man hadde flaks.
Det noen vil kalle bønnesvar, vil andre kanskje beskrive som en tilfeldighet.
Det samme gjelder hvordan man skal håndtere slike situasjoner.
Man kan «håpe det beste» eller man kan «ta grep».
Apropos ta grep: Som søndagsskolelærer på Island lærte jeg at «folde hender» på islandsk kan hete «spenna greip».
Å folde hendene er også å ta grep.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Bibelbanken

Synet var blitt gradvis dårligere, og legen hadde vært helt åpen om hva problemet kom til å ende i: Før eller senere ville vedkommende i praksis være blind.

I møte med den beskjeden, bestemte den dette gjaldt seg for å lese så mye som mulig i Bibelen.
Den hadde han nok lest mye i før også, men denne gangen var det med en spesiell tanke: Å lære seg utenat så mye av Bibelen som mulig.
– Det blir som å sette noe i banken, sa han.
– Det står der, og kanskje forrenter det seg også.
Det finnes mange fortellinger om personer som var født som ble blinde, eller ble blinde i løpet av livet. Likevel klarte de å sette dype spor etter seg.
Sangdiktere som Fanny Crosby og Mattias Orheim, artister som José Feliciano, Stevie Wonder og Andrea Bocelli.
De har sikkert hatt ulike mekanismer og strategier både for å lære tekster og for å lage dem.
Å lære seg bibeltekster er uansett ingen dårlig investering.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Godt med Gud og godt med kona»

Den kristne politikeren hadde stått i litt av en storm og vært gjenstand for både kritikk og sjikane.

Så la stormen seg, og han ble spurt hvordan han hadde hatt det mens det sto på.
Det hadde gått greit, mente han selv: – Jeg har hatt det godt med Gud og godt med kona!
Det kan kanskje høres litt lettvint ut, men samtidig er det en kjent sak at harmoni i eget sinn og harmoni i eget hjem, er viktige faktorer i de fleste menneskers liv.
Salmestrofen «Hør, hvor det stormer der ute, her er det fredfullt og tyst» sier noe om dette.
Når ekteskapet er tema i den nytestamentlige brevlitteraturen, handler det ikke først og fremst om erotikk, men om gjensidig respekt og kjærlighet.
Forholdet mellom Kristus og kirken beskrives da også i bryllupstermer.
Å ha det godt med Gud og godt med ektefellen er derfor en stor rikdom både for menn og kvinner.

Publisert som «Dagens andakt»på KPK.

På Guds side?

Den amerikanske politikeren John Kerry (bildet) har en omfattende CV i samfunnets tjeneste, både som militæroffiser, som advokat og som kongressrepresentant .

I noen år var han utenriksminister i Barack Obamas regjering, men noen år tidligere, i 2004, var han presidentkandidat for det demokratiske partiet.
I den forbindelse sa han ved en anledning: «Jeg vil aldri våge å si at Gud er på min side, men jeg ber hver eneste dag om at jeg må være på Guds side».
Det har skjedd mye grusomt i historien der de som utførte dette, var overbevist om at de hadde Gud på sin side.
Bob Dylan skrev en sang om det tidlig på 1960-tallet. Han beskriver mange overgrep som storsamfunnet har gjort og lar det hele munne ut i dette spørsmålet: Var Gud virkelig på vår side?
John Kerrys presisering er derfor både klok og kristelig sett sann: Det viktigste er at det er vi som er på Guds side med våre tanker, handlinger og beslutninger

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Guds gjeldsordning

De aller fleste av oss har eller har hatt gjeld.

Studiegjeld, lån på bil og bolig, eller forbruksgjeld – det er ord som har gått inn dagligspråket, og erfaringer vi har følt, om ikke på kroppen, så på kontoen.
I Jesu lignelse om den ubarmhjertige medtjeneren handler nettopp det om gjeld, det være seg til andre mennesker eller i et større perspektiv.
Å flykte unna gjeldsforpliktelser var nok enklere i tidligere tider enn i dag, men den uoppgjorte gjelden lå der uansett. Fra Frelsesarmeens historie fortelles det om en familie som ba deres ettersøkelseskontor hjelpe dem med å finne en slektning, en mann som hadde rømt fra landet og etterlatt seg en enorm gjeld.
Budskapet familien hadde til mannen, var dette: Du kan trygt komme hjem igjen. Gjelden din er betalt.
En liknende melding finner vi i Jesaja 40, 1 der Gud ikke bare sletter gjelden, men gir ny startkapital
Slik er Guds gjeldsordning.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Lange nok armer

Vi har vel vært der, alle sammen: Noe vi skulle ha tak i, lå akkurat så langt unna at armene ikke strakk til.

Det kunne være snakk om en millimeter eller to, eller kanskje en centimeter, men armen, hånda og fingrene var akkurat så mye for korte.
Det finnes dramatiske filmscener som skildrer slike situasjoner.
Armene er akkurat for korte til at man kan nå fram til en som er i ferd med å falle utfor et stup eller akkurat for korte til å nå den store skatten som ligger der og glitrer.
Profeten Jesaja hadde neppe sett noen slike filmscener, men erfaringen var reell nok.
Det var derfor mye trøst i det han kunne melde til folket, med Gud selv som avsender: «Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse» (Jes 59, 1).
En søndagsskolesang beskriver Jesu kjærlighet slik:
«Så høy, du kan ei gå over den,
så dyp, du kan ei gå under den,
så bred, du kan ei gå ut av den».
Jo, Guds armer er lange nok!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Arbeid overalt - begynn hjemme

En mann skal ha oppsøkt predikanten Charles Spurgeon for å be om råd. Han hadde et kall til å tjene Gud, sa han, men visste ikke hvor.

Spurgeon spurte hva mannen jobbet med? Han var lokomotivfører, sa han.
– Er fyrbøteren på lokomotivet Deres en kristen?
Nei, ikke det han visste.
– Da er det på lokomotivet De skal tjene Gud, svarte predikanten.

Da Jesus ga misjonsbefalingen, påla han disiplene å starte i eget nærområde, og så gå videre ut – «til jordens ender». Noen har kanskje tenkt at man skulle starte med «jordens ender».

I salmen «Der det nye livet lever» synger vi:
Den som er et lys i verden,
den som kalles jordens salt
og den som fisker mennesker
har arbeid overalt.
«Overalt» omfatter selvsagt «jordens ender» også, men det begynner ikke der.
Det begynner hjemme, på arbeidsplassen og i nabolaget.
Slik startet disiplene, og slik har det fortsatt i 2000 år.

Publisert som «Dagens amdakt» på KPK.

Om å vente

«Ventelister» og «ventelistegaranti» er ord vi kjenner fra den politiske debatten.

Er man på reisefot eller har en legeavtale, er «venterom» et kjent oppholdssted.
Noen ganger sitter man lenge der, andre ganger forholdsvis kortvarig.
Å vente på noe, kan oppleves ulikt.
Venter man på noe man gleder seg til, er det gjerne positivt, er det noe man gruer seg til, er det andre følelser i sving.
I Salmenes bok er det flere tekster om å vente: «Vær stille for Herren og vent på ham!» (37,7).
Litt annerledes, men samme tanke: «Sett ditt håp til Herren» (27,14).
I Salme 130, «en sang ved festreisene», gjentas dette flere ganger: «Jeg setter mitt håp til Herren, jeg lengter, jeg venter på hans ord. Min sjel venter på Herren» (vers 5 og 6).
Profeten Jesaja gir oss Guds ventelistegaranti, at «de som venter på Herren, får ny kraft» (40,31).
Det gjelder også ved starten på et nytt år

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.