Hundrewattspæra

Min far var i utgangspunktet utdannet skredder.

Selv om det ikke var så mange år han praktiserte i yrket, hang svennebrevet hans i ramme på veggen i alle år.
Og mens de tre barna hans vokste opp, var det ikke få plagg han enten sydde eller fikset på.
Ett av hjelpemidlene han brukte, var en lampe med en spesielt sterk lyspære: Den var på 100 watt. Søm kan iblant kreve godt lys.
Jeg har tenkt litt på den lyspæra i det siste.
Det var ikke en pære man satte seg ved for å lese. Til det var lyset for sterkt.
Det samme gjaldt med tanke på å lyse opp et rom.
Det sterke lyset var egentlig bare til én ting: Når det skulle arbeides med fin søm.
I Salme 119 beskrives Herrens ord som «en lykt for min fot og et lys for min sti».
Man trenger vanligvis ikke en sterk lyskaster når man skal finne fram langs en vei eller i et terreng.
Men noen ganger trenger man det.
Noen ganger trenger man en hundrewattspære.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.