Framtidsperspektivet

Et kjært familiemedlem var gått bort, og de etterlatte ville gjerne at man i begravelsen skulle synge en sang avdøde var glad i. Omkvedet begynte slik: «Min framtid er i Herrens hender…».

Gir det mening å synge om framtiden i en begravelse?
For disse pårørende ga det mening.
Den som de tok avskjed med, og kanskje de selv også, hadde en tro på at det ikke var slutt med døden. Det er en framtid også.
Hebreerbrevets forfatter skriver at det er «fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk» (4,9).

Sangen de etterlatte ønsket seg, er skrevet av to svenske frelsesoffiserer.
I første vers heter det «Min gårsdag er forbi», i det neste: «Jeg møter hver en dag med håpfullt hjerte» og det siste: «Fortrøstningsfullt jeg venter morgendagen».
Hvorfor?
Fordi fremtiden er i Guds hender!
Det er en påminning for gode dager, vanskelige dager og den dagen vi tar farvel.
Guds barn har alltid en framtid.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.