Tre ganger S

Når man har mistet noen, en venn, en slektning, foreldre eller andre, vil det alltid være noen tanker og utfordringer som dukker opp.

I det siste har jeg tenkt at disse samles i tre s-er: Sørge – savne – spørre.
Man sørger over den som er gått bort.
Kanskje var man sterkt knyttet til vedkommende, men sorgen er ikke utelukkende betinget av det.
Man føler også på et savn når noen går bort.
Dette savnet kan ofte bli sterkere som årene går.
Mange erfarer at sorgen blir mindre, men savnet blir større.
Så vil spørsmålene dukke opp: Hvorfor akkurat han eller henne?
Hvorfor akkurat nå?
Hvorfor ble ikke han eller hun frisk, ikke helbredet?
En eldre mann som hadde møtt mye sorg i livet, sa iblant at han hadde mye å spørre Jesus om når de skulle møtes.
-Men når jeg ser ham, glemmer jeg det vel, alt sammen, tilføyde han gjerne.
Der er det verken sorg, savn eller spørsmål mer.
Svaret er Jesus selv.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK - den eldre mannen det henvises til i teksten var min morfar, som jeg aldri møtte.