Å klappe i hendene

Det er ulik praksis og ulike holdninger til dette å klappe i hendene i kristne sammenhenger.

I noen menigheter klappes det aldri, i andre klappes det hele tiden.
Applausen kommer gjerne som en reaksjon på noe som er framført, en sang eller et musikkstykke, men kan også være uttrykk for tilslutning til noe som er blitt sagt.
En frelsesoffiser opplevde en gang at en i forsamlingen klappet etter at offiseren hadde bedt en bønn, men det hører nok til unntakene.
I Jesaja 55,12 heter det at «alle trær på marken klapper i hendene» som en respons på Guds innbydelse til sitt folk.
I Salme 98 er det elvene som skal klappe i hendene, mens fjellene skal juble i kor.
I Salme 47,2 heter det: «Klapp i hendene, alle folk, hyll nå Gud med jubelrop!»
Altså er det ikke bare trær og elver som kan klappe i hendene, men også vi mennesker kan hylle Gud på den måten og gi vår tilslutning til hans frelsesverk.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.