Her hadde både Santalmisjonen, Samemisjonen, Sjømannsmisjonen og Blå Kors sine støttespillere.
Foreningene besto stort sett av de samme kvinnene; husmødre og pensjonister.
Det unge ekteparet på Frelsesarmeen ble regelmessig bedt til samtlige, men hadde ikke alltid oversikt over hvilken «misjon» de besøkte for å synge og holde andakt. Det var det ikke alltid at de som kom hadde oversikt over heller. Hovedsaken for dem var å komme sammen og å støtte «en god sak».
Det er noe grunnleggende evangelisk og vakkert over en slik kultur.
Ulike formål, men én felles visjon: Guds rikes sak.
Alle sto nok ikke som medlemmer av alle foreningene; enkelte var kanskje ikke medlem i noen av dem, men de hadde et felles formål: Å støtte det som ble oppsummert som «misjon».
Kanskje var disse misjonsmøtene en forsmak på mangfoldet i himmelen?
Publisert som «Dagens andakt» på KPK.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar