Bibelens blanke ark

I mange år var det slik at det sto et blankt ark mellom Det gamle og Det nye testamente i de fleste bibelutgaver.

Det har man stort sett sluttet med, men forleden dag oppdaget jeg at i en av biblene jeg har, var det en god del blanke ark mot slutten av boka.
Det var ark som nesten ropte etter å bli skrevet på.
Jeg har sett gamle bibler der de blanke arkene både foran og bak i boka var blitt brukt til å skrive opp fødselsdager, dåpsdager, bryllupsdager og kanskje også dødsdager for familiemedlemmer.
En gammel bibel kan være rene slektskrøniken.
Det finnes «blanke ark» i Bibelen i den forstand at det er ting den ikke forteller, eller i den forstand at den forteller ting vi ikke verken kan forstå eller skal forstå.
Troens verden er ikke fremmed for den prøysenske tanke om «blanke ark og fargestifter til».
Henrik Ibsen skrev: «Ett er målet: Det å blive Tavler hvorpå Gud kan skrive».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.