Amen

Det hebraiske ordet «Amen» finnes og brukes på praktisk talt alle språk.

Det er et liturgisk ord som gjerne avslutter en bønn, men også en andakt eller en preken.
Noen ganger brukes det helt fritt, som en tilslutning til noe som er blitt sagt.
Den tyske forbundskansleren Konrad Adenauer var ingen fleksibel mann, og lite mottakelig for andres syn.
Da en av hans statsråder prøvde å si at «De kan ikke kreve at vi skal si ja og amen til alt De mener», svarte han: – Amen behøver De ikke å si.
«Amen» kan bety både «i sannhet» eller «slik er det», men er også et ord for fjellgrunn, en fjellknaus, eller «trygg grunn».
Det kan også oversettes med «sannelig», «troverdig», eller «nå er jeg trygg».
Mange husker sangen «Amen!» fra filmen «Liljene på marken» fra tidlig 1960-tall.
Da filmen var slutt, sto ordet «Amen» på lerretet, og ikke «The End».
Amen er en tilslutning, ikke en avslutning.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.